Hagebonden

Hagebonden Nettside om grønnsaksdyrking og selvforsyning Jeg heter Jana, og er Hagebonden. På det arealet dyrker jeg frukt, bær og grønnsaker.

Jeg har en femårig høyere utdannelse som bioøkolog, og lang arbeidserfaring som blant annet analytisk kjemiker. Denne FB siden er min privat blogg som skal handle om selvforsyning, og produksjon av sin egen mat, samt hvordan man kan unngå produkter med farlige E-stoffer som brukes i matproduksjon og kremer: kreftfremkallende, hormonforstyrrende, allergifremkallende, osv. Jeg betrakter meg som en u

rban bonde hvor jeg er begrenset til min hage på ca. 650m² sentralt i Bergen, hvor dyrkeareal ikke er mer enn 300m². Jeg er også selvforsynt med honning og hønseegg. Snart skal vi bygge et nytt vaktel-hus med semiautomatisert vakteldrift, og vinterhage i byen. Hvis kunnskapene og erfaringen jeg deler kan hjelpe andre å bli mer selvforsynt, blir vårt fotavtrykk på kloden litt mindre. Å være selvforsynt handler om å være mer miljøvennlig. Andre selvforsyningsprosjekter er: sanking av sopp, bær, urter, tang og tare, fisking i sjø og vann, dyrking av grønnsaker og urter inne for å være selvforsynt på vinteren. Jeg er oppvokst i tidligere Sovjet, og derfor er jeg en streng motstander av alle ideologier: sosialisme, kommunisme, islam, og nylig oppstått woke-ideologi. Hagebonden er en gratis blogg, og alle som ønsker kan lese mine faglige anbefalinger. Jeg liker faglige diskusjoner hvor fagfolk uttaler sine meninger som har sterk faglig base. Når jeg var 15 år, fortalte jeg min mor om en situasjon hvor noen mente hva jeg burde gjøre, noe jeg selv var uenig i. Svaret til min mor: «Jeg håper du gjør det du vil selv. Jeg har født deg for at du skal leve ditt eget liv, og ta dine egne valg, men ikke tilfredsstille andres forventninger.» Siden hun sa det er mitt motto: å leve mitt eget liv, helst uten ideologier, og etter at jeg er blitt bioøkolog så miljøvennlig og økologisk som mulig. Jeg er mor til en 6-årig gammel jente. Barn er det viktigste, og helligste vi har. Vil noen indoktrinere våre barn med sine ideologier, kjemper jeg med nebb og klør. Jeg flyr alltid, og som regel med vinger, men prøver noen å tulle, blir vingene fort erstattet med sopelime.

Endelig kom sommeren til Vestlandet – omtrent to måneder for sent, men bedre sent enn aldri.Vi har valgt Norgesferie i å...
08/07/2026

Endelig kom sommeren til Vestlandet – omtrent to måneder for sent, men bedre sent enn aldri.

Vi har valgt Norgesferie i år, og det angrer vi ikke på. Norge er etter min mening verdens vakreste land. Mange velger faktisk å feriere her, ikke minst fordi naturen er fantastisk. Vi har allemannsretten, som gir oss en unik mulighet til å ferdes fritt i naturen og sanke bær, sopp og ville urter.

I går tok vi en tur til Hardanger. Jeg ville vise datteren min to steder som betyr mye for meg: Steinsdalsfossen og Skårsvatnet ved Øystese, også kjent som Gullfiskvatnet.

Steinsdalsfossen er helt spesiell fordi man kan gå bak fossen. Ved Gullfiskvatnet svømmer store gullfisk som alltid fascinerer barna. Ta gjerne med litt brød hvis du besøker stedet – både fiskene og endene kommer raskt når de ser mat. Det er en hyggelig opplevelse for både store og små.

Vi møtte også to norske familier der, begge med barn. Den ene familien hadde to jenter som var litt eldre enn min datter. Den andre familien hadde to gutter, og de hadde faktisk med seg en liten håv. Barna hadde det kjempegøy med å utforske livet i vannet.

En av de tingene jeg setter aller mest pris på med norsk natur, er muligheten til å sanke ville planter. Man kan faktisk sanke ekstremt mye i Norge. Jeg har sanket mine egne teer i Bergen i mange år. I år vil jeg prøve noe nytt: kanskje en viking-te eller noe lignende? Jeg synes det er spennende å utforske gamle tradisjoner og finne ut hvilke planter som kan brukes sammen i en egen blanding.

Jeg har allerede sanket en god del i Stavanger og Hardanger, og snart ser det ut som det blir en tur til Valdres. Egentlig har Valdres alltid vært det beste stedet for meg når det gjelder å sanke urter til te, slik jeg husker det fra tidligere.

Vi får se om jeg finner alt jeg ønsker å ha med i blandingene mine. Målet er å lage en spesiell te basert på norske planter, akkurat slik naturen gir oss muligheten til.

Jeg vokste opp med en mor som sanket medisinske urter til familien. Ringblomst, kamille, johannesurt og lindeblomster var blant plantene vi plukket hver sommer. Jeg lærte også mye av mormors søster, som var budeie og bonde. Hun lærte meg at når en bonde skal høste urter, gjør man det effektivt – først med ljå, deretter med saks. Bønder sitter på en enorm praktisk kunnskap.

Som barn lærte jeg også å melke kyr og geiter, både for hånd og med melkemaskin. Det er minner jeg setter stor pris på den dag i dag. De eldre i familien levde et enkelt, men selvforsynt liv, og lærte meg respekt for naturen, dyrene og hardt arbeid.

For noen dager siden startet vi sommerferien i Stavanger, hvor jeg til og med fant kantareller på en øy under en båttur med venner. De havnet på pizza samme kveld. Jeg fikk også kjøpt noen spennende planter, som jeg skal vise frem litt senere.

Hvis du planlegger en biltur på Vestlandet i sommer, vil jeg virkelig anbefale en avstikker til Øystese. Steinsdalsfossen og Gullfiskvatnet er to steder som er vel verdt besøket.

God sommer, alle sammen!

Folkens!Beklager igjen at jeg er omtrent fraværende på hagebloggen min. Ferie for en hagenerd med selvforsyning som livs...
08/07/2026

Folkens!

Beklager igjen at jeg er omtrent fraværende på hagebloggen min. Ferie for en hagenerd med selvforsyning som livsmål og en snart 9 år gammel jente er ikke alltid like enkelt. Heldigvis har datteren min stor interesse for naturen. Jeg klarer å lære henne mye, men etter at hun ble veldig glad i å lese bøker, prioriterer hun ofte lesing. Slik var jeg også da jeg var liten.

I dag hjalp hun meg faktisk med å sanke store mengder blomster til te – blomster av rynkerose (Rosa rugosa) og mjødurt (Filipendula ulmaria).

Navnet Rosa rugosa husker jeg faktisk helt fra studietiden. En av professorene våre tvang oss biologistudenter til å lære et stort antall latinske plantenavn utenat i botanisk taksonomi ved universitetet i Murmansk. Hun tok oss med til parkene i byen, viste oss plantene og fortalte hva de het på latin. Før eksamen pugget jeg latinske plantenavn overalt – ikke bare hjemme. Jeg tok med meg listen da jeg luftet den lille pekingneseren min, og mens hunden gikk tur, gikk jeg og leste latinske navn. Jeg aner ikke om norske biologistudenter må lære like mange latinske navn som vi måtte. Hos oss var professoren svært streng. Kunne man ikke det latinske navnet, var det nesten som å stryke på eksamen.

Det morsomme er at Rosa rugosa vokser like godt i Murmansk som den gjør her i Bergen, slik jeg husker den.

Jeg røper aldri mine sanke- eller fiskeplasser. Alt spiselig er nesten hellig for meg. Men i dag – eller egentlig allerede i går – var jeg svært heldig. Jeg fant et nytt sted hvor jeg kan sanke kronbladene av Rosa rugosa. Blomstene dufter helt nydelig. Kronbladene egner seg svært godt til eksklusive urteblandinger og gir teen en behagelig og elegant roseduft.

Jeg sanket også blomster av mjødurt (Filipendula ulmaria), som blomstrer for fullt akkurat nå. Mjødurt omtales ofte som «Nordens vanilje» på grunn av den søtlige aromaen. Personlig synes jeg nok at den sammenligningen er litt overdrevet. Jeg fortalte datteren min at mjødurt blir kalt Nordens vanilje. Svaret fra en snart 9-åring kom umiddelbart: «Det er veldig overdrevet. Den lukter jo ikke vanilje i det hele tatt!» Jeg måtte faktisk le litt. Og jeg er enig med henne. Mjødurt har en helt egen duft – søt, krydret og aromatisk – men vanilje lukter den ikke.

Både rynkerose og mjødurt er flotte teplanter. Kronbladene av Rosa rugosa tilfører en utsøkt blomsterduft, mens mjødurt gir en søtlig og fyldig aroma. Jeg tørker dem hver for seg og blander dem senere etter smak. Slik får jeg en mer balansert urteblanding.

Nå er det ferie, og jeg er veldig glad for at vi tilfeldigvis fant så mye mjødurt og rynkerose.

Vi har norgesferie i år. Prisene på en liten utenlandstur har blitt svært høye. Samtidig har Sør-Europa hatt mange hetebølger og skogbranner de siste somrene. Jeg har rett og slett ikke lyst til å betale mye penger for en hotellferie som kan bli ødelagt av røyk eller evakuering på grunn av skogbrann. Det er kanskje ikke så rart at stadig flere søreuropeere velger å feriere lenger nord.

Folkens, jeg tror faktisk vi har mye å lære av dem. Norge er et usedvanlig vakkert land, med en fantastisk natur og utallige muligheter for den som liker å dyrke, sanke eller fiske. Vi ønsker oss naturligvis litt mer sommervarme – men naturen vår er det vanskelig å konkurrere med.

Folkens!Jeg har nok å gjøre i hagen om dagen. Jeg luker, gjødsler og sår nye planter som forhåpentligvis kan erstatte to...
30/06/2026

Folkens!

Jeg har nok å gjøre i hagen om dagen. Jeg luker, gjødsler og sår nye planter som forhåpentligvis kan erstatte tomatene, som dessverre ser ut til å gi liten eller ingen avling ute i år. Det er mye arbeid, men heldigvis hjelper mannen min til når han har anledning.

Han er oppfinner og ser aldri sport. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg så at han satt og så sin første fotballkamp siden 2013 i kveld – rett og slett fordi Norge spilte. Senere fortalte han at han faktisk så forrige kamp også, men da brukte han øretelefoner. Jeg la rett og slett ikke merke til det. Han ville nok ikke forstyrre meg og datteren vår med kommentatorer og stadionlyd.

Jeg vet jo at Brann er nærmest hellig i Bergen, og at det for mange bergensere er like viktig å hate Rosenborg som å elske Brann. Selv ser jeg verken fotball eller annen sport. Jeg liker egentlig alle fotballspillere, uansett hvor i landet de kommer fra. De lever sunt, trener hardt og skaper glede for millioner av mennesker. Det er noe fint med det.

Jeg så ikke hele kampen i kveld. Jeg laget kveldsmat på kjøkkenet. Jeg ser nesten aldri på TV, men jeg lytter gjerne hvis det skjer noe viktig. I kveld fikk jeg faktisk med meg den siste halvtimen av kampen – og det holdt! Det var rett og slett fantastisk.

Da Norge scoret sitt andre mål, hylte jeg som en galning. Mannen min fikk nok litt sjokk da han så meg rope av full hals i stuen. Jeg tror faktisk det bare var jeg som laget liv. Nå begynner jeg nesten å tro at jeg er mer engasjert i sport enn han er! Han blir glad og stolt når Norge gjør det bra, men han verken hyler eller banner. Jeg har nok et litt annet temperament.

Jeg har allerede advart mannen min om at det kan være krevende å se viktige kamper sammen med meg. Blir det skittent spill eller urettferdige avgjørelser mot laget mitt, blir jeg sint og banner høyt. Og når laget mitt scorer, hyler og jubler jeg så høyt at naboene sikkert får det med seg.

Nå gleder jeg meg faktisk til kampen på søndag. Den blir nok tøff. Jeg hadde aldri forestilt meg at Norge skulle spille mot Brasil. Jeg fikk nesten sjokk da jeg hørte det! Jeg kan svært lite om fotball, men navnet Maradona husker til og med jeg fra barndommen, da faren min så mye fotball.

Mannen min sa noe interessant i kveld. I Brasil, hvor mange vokser opp under vanskelige økonomiske forhold, kan fotball være en vei ut av fattigdom. De aller beste spillerne kan tjene godt og skape en helt annen fremtid for seg selv og familien. Det ga meg et nytt perspektiv.

Som Hagebonden kan jeg ikke hjelpe landslaget ute på banen, men støtte kan vi alle bidra med. Jeg tror det betyr noe når et helt folk heier sammen. Derfor skal jeg heie på våre fotballvikinger, uansett. De er utrolig flinke.

Jeg vet at fotball betyr mye for mange av dere som følger Hagebonden. Når til og med Hagebonden, som egentlig ikke har tid til å se fotball, blir sittende foran TV-en og heie på Norge, da sier det kanskje litt om hvor viktig dette er.

Lykke til på søndag, Norge! 🇳🇴⚽

Kort faglig status – kald Bergenssommer og såing nåVi har en elendig sommer i Bergen. I dag så jeg hvor små mine russisk...
29/06/2026

Kort faglig status – kald Bergenssommer og såing nå

Vi har en elendig sommer i Bergen. I dag så jeg hvor små mine russiske, robuste tomatplanter er. De dør ikke, men de vokser heller ikke. Det er rett og slett for kaldt. Potetene derimot trives godt, og vi har allerede begynt å høste enkelte knoller fortløpende. Om vi faktisk får modne tomater og agurker ute i denne kulden, er jeg usikker på. I drivhuset vil det gå, men på friland er det høyst uforutsigbart.

I dag sådde jeg faktisk både daikon og turnips i samme bed som tomatene står i. Om tomatene gir avling er usikkert, men daikon og turnips får jeg uansett. Det er en tydelig prioritering i en sesong der varmeelskende kulturer stopper opp.

Etter St. Hans blir det generelt tryggere å så reddik og andre rotvekster. Årsaken er todelt: daglengden avtar, noe som reduserer risikoen for blomstring (stokkløping), og plantene går mer over i en stabil rotutviklingsfase. Samtidig passer dette godt med at jordtemperaturen i Bergen nå er mer gunstig for rotvekster enn for frukt- og bladvekster som krever varme.

I praksis betyr dette at rotvekster nå er det mest pålitelige produksjonssystemet ute i hagen.

Sortene som bør prioriteres nå er:

Golden Cannon radish Daikon-type reddik (Golden Canon)
– raskere utvikling
– stabil vekst i kjølig og fuktig klima

Turnip Turnips (Petrovskaya)
– kort utviklingstid
– svært sikker avling selv i kjølige somre

Konklusjonen er enkel: i årets Bergenssommer er det rotvekstene som leverer. Tomat og agurk blir en usikker bonus ute, mens daikon og turnips gir den mest forutsigbare avlingen.

🌱 Folkens, jeg fikk et spørsmål: Hva er egentlig brodilovka?Russere kaller gjæret plenklipp i vann – den flytende gjødse...
29/06/2026

🌱 Folkens, jeg fikk et spørsmål: Hva er egentlig brodilovka?

Russere kaller gjæret plenklipp i vann – den flytende gjødselen som lukter alt annet enn blomster – for brodilovka. Ordet kommer fra det russiske verbet brodit', som betyr «å gjære».

Jeg flyttet til Norge i 2002 og snakker både russisk og norsk. Derfor hender det at jeg nevner de russiske navnene når jeg deler hagetips. Men jeg skjønner at de færreste nordmenn har behov for å lære seg russiske ord. Mange hagefolk er i en alder hvor hukommelsen ikke lenger er like god som før, og da er det ingen grunn til å gjøre ting mer kompliserte enn nødvendig. De fleste ord kan uansett erstattes med gode norske betegnelser.

Hjemme hos oss snakker vi norsk, og av og til sniker det seg inn noen engelske ord – særlig hos datteren min. Nå prøver hun også å lære franske sanger, og favorittsangen hennes er «Joe le taxi», som hun synger utenat. Språk er spennende, men i hverdagen bruker vi norsk. Derfor tenker jeg at det også er naturlig å finne gode norske navn på hageuttrykk.

Da fikk jeg en idé!

🌿 Hva om vi finner et godt norsk navn på brodilovka?

I faglitteraturen kan dette beskrives som gjæret plantegjødsel eller fermentert plantegjødsel, men det er lange og lite praktiske navn i dagligtalen.

Derfor vil jeg utfordre dere:

🏆 Konkurranse!
Hva synes dere denne gratis, hjemmelagde gjødselen av gjæret plenklipp skal hete på norsk?

Noen forslag kan være:

Gjærgjødsel
Gressgjær
Plengjødsel
Gjærsaft
Grønnkraft
Gresskraft

Eller kanskje dere har et enda bedre forslag?

Det finnes mange dyktige språkfolk, journalister, lingvister og kreative hageentusiaster der ute. Kanskje vi sammen kan skape et nytt norsk ord som er enkelt å forstå, lett å huske og som beskriver hva dette faktisk er.

💚 Legg igjen ditt forslag i kommentarfeltet. Kanskje det er akkurat ditt ord som blir det nye navnet vi alle begynner å bruke!

24/06/2026

🌱☔ Sommeren 2026 – sett fra en hagebonde ☔🌱

I dag er det 24. juni, og sommerferien starter for mange barn. Kalenderen sier sommer, men hagen ser ikke helt ut til å ha fått beskjeden ennå...

Det minner meg om en vits mamma fortalte da vi skulle på ferie fra Murmansk til Moskva. En morgen vekket hun meg tidlig og sa: «Pakk kofferten! Se ut av vinduet!» Det var 1. juli, og den eneste gangen i mitt liv jeg har sett snø på den datoen.

Vitsen gikk slik:

👧 En jente sitter i en sandkasse i sommerkjole.

👨 En mann spør:
– Jente, hvilken årstid er det nå?

👧 – Sommer!

👨 – Sommer? Se deg rundt! Det er jo snøfonner overalt!

👧 – Ja, det er en skikkelig dårlig sommer!

😂

Jeg må innrømme at denne vitsen stadig dukker opp i hodet mitt når jeg ser ut av vinduet i Bergen i år.

Men som hagebonde prøver jeg alltid å finne noe positivt. Slike sesonger er faktisk svært lærerike. Det er når været er vanskelig at man finner ut:

🥬 hvilke grønnsaker som virkelig tåler norske forhold
🥕 hvilke sorter som gir avling uansett vær
🌱 hvilke dyrkingsmetoder som er mest robuste

Gode år kan alle dyrke i. Det er de krevende årene som avslører hva som faktisk fungerer.

Så selv om sommeren foreløpig føles litt... russisk, tar jeg med meg verdifull kunnskap inn i neste sesong. 🌿

Hvordan går det i deres hager? Har dere noen grønnsaker som har imponert dere i år? 👇😊

23/06/2026

Det var ikke planen min å legge ut to poster i dag. Jeg har knapt med tid for tiden.

Etter at jeg postet om brodilovka, som er en nitrogenrik gjødsel, gikk jeg på kjøkkenet for å lage middag. I dag, da mannen min skulle handle, var datteren vår på vei hjem med en venninne. Han hentet dem begge og tok dem med på handletur. Dermed ble det noen endringer i middagsplanene.

Datteren min sa at hun hadde lyst på lun pastasalat med ruccola, som hun elsker. De vet hvilke ingredienser jeg bruker i denne salaten. Jeg har laget lun pastasalat i mange år – faktisk begynte jeg å lage den lenge før jeg traff mannen min.

Oppskriften jeg fant for mange år siden ligger fortsatt på Matprat. Denne salaten er enkel å lage, og selvfølgelig aller best med hjemmelaget pesto og selvdyrket ruccola.

Ruccolaen min er fortsatt veldig liten, og jeg hadde ikke tid til å lage pesto i dag. Derfor ble det salat med kjøpt ruccola og pesto.

Vanligvis bruker jeg bare pinjekjerner i denne salaten, men i dag tilsatte jeg også litt mandler siden jeg fant en pose med dem.

Det eneste som var helt nytt i dag, var faktisk den nye pastaen jeg fant i butikken for en stund siden. Ikke spør hvor jeg kjøpte den – det husker jeg ikke. Trolig var det i en butikk med utenlandske varer, enten i Bergen eller på Os.

Det er små pastabiter som russere kaller vermisjelli. Man kan egentlig lage vermisjelli selv ved å kutte spagetti i mindre biter, og det er vanligvis det jeg gjør. Men siden jeg fant ferdig vermisjelli i butikken, kjøpte jeg den. Å spare litt tid på å slippe å kutte spagetti synes jeg er en god løsning.

Jeg synes denne oppskriften passer best med enten kuttet spagetti eller vermisjelli. Oppskriften er gammel – som sagt fant jeg den på Matprat for mange år siden, og den ligger fortsatt der.

Prøv denne salaten hvis du liker ruccola og pesto! Jeg var litt usikker på om venninnen til datteren min ville spise den, men hun likte den godt hun også 😊

https://www.matprat.no/oppskrifter/rask/lun-pastasalat-med-kjottdeig-og-pesto/

Det var ikke planen min å legge ut to poster i dag. Jeg har knapt med tid for tiden.Etter at jeg postet om brodilovka, s...
23/06/2026

Det var ikke planen min å legge ut to poster i dag. Jeg har knapt med tid for tiden.

Etter at jeg postet om brodilovka, som er en nitrogenrik gjødsel, gikk jeg på kjøkkenet for å lage middag. I dag, da mannen min skulle handle, var datteren vår på vei hjem med en venninne. Han hentet dem begge og tok dem med på handletur. Dermed ble det noen endringer i middagsplanene.

Datteren min sa at hun hadde lyst på lun pastasalat med ruccola, som hun elsker. De vet hvilke ingredienser jeg bruker i denne salaten. Jeg har laget lun pastasalat i mange år – faktisk begynte jeg å lage den lenge før jeg traff mannen min.

Oppskriften jeg fant for mange år siden ligger fortsatt på Matprat. Denne salaten er enkel å lage, og selvfølgelig aller best med hjemmelaget pesto og selvdyrket ruccola.

Ruccolaen min er fortsatt veldig liten, og jeg hadde ikke tid til å lage pesto i dag. Derfor ble det salat med kjøpt ruccola og pesto.

Vanligvis bruker jeg bare pinjekjerner i denne salaten, men i dag tilsatte jeg også litt mandler siden jeg fant en pose med dem.

Det eneste som var helt nytt i dag, var faktisk den nye pastaen jeg fant i butikken for en stund siden. Ikke spør hvor jeg kjøpte den – det husker jeg ikke. Trolig var det i en butikk med utenlandske varer, enten i Bergen eller på Os.

Det er små pastabiter som russere kaller vermisjelli. Man kan egentlig lage vermisjelli selv ved å kutte spagetti i mindre biter, og det er vanligvis det jeg gjør. Men siden jeg fant ferdig vermisjelli i butikken, kjøpte jeg den. Å spare litt tid på å slippe å kutte spagetti synes jeg er en god løsning.

Jeg synes denne oppskriften passer best med enten kuttet spagetti eller vermisjelli. Oppskriften er gammel – som sagt fant jeg den på Matprat for mange år siden, og den ligger fortsatt der.

Prøv denne salaten hvis du liker ruccola og pesto! Jeg var litt usikker på om venninnen til datteren min ville spise den, men hun likte den godt hun også 😊

Oppskrift fra Matprat: https://www.matprat.no/oppskrifter/rask/lun-pastasalat-med-kjottdeig-og-pesto/

🌱 Dagens tips fra Hagebonden – gratis gjødsel fra hagen 🌱Folkens, beklager at jeg har vært nesten fraværende på bloggen ...
23/06/2026

🌱 Dagens tips fra Hagebonden – gratis gjødsel fra hagen 🌱

Folkens, beklager at jeg har vært nesten fraværende på bloggen i det siste. Grunnen er at jeg jobber med flere ting samtidig – både i hagen, med fagartikler og med faglige forslag til ulike organisasjoner. Fellesnevneren for alt er selvforsyning og kunnskap om hvordan vi kan utnytte ressursene vi allerede har rundt oss.

I tillegg til fagtekster jobber jeg aktivt i hagen. Akkurat nå lager jeg gjødsel av plenklipp blandet med vann – noe mange russere kjenner som «brodilovka». Dette er en enkel metode for å fermentere organisk materiale og lage næring av ressurser som ellers ofte blir sett på som avfall.

I prinsippet kan mange typer organiske rester fermenteres. Men nedbrytning og omdanning av næringsstoffer er en biologisk prosess som skjer gjennom flere trinn. Mikroorganismer bryter først ned lett tilgjengelige organiske forbindelser.

I den første fasen blir nitrogen det første næringsstoffet som frigjøres og blir tilgjengelig for plantene. Andre mineralnæringsstoffer frigjøres gradvis senere gjennom flere ledd i nedbrytningsprosessen, etter hvert som mer komplekse organiske forbindelser brytes ned.

Dette er også grunnen til at jeg mener det er viktig å forstå hva som faktisk skjer biologisk. Mange flytende organiske gjødselprodukter og bokashiprosesser gir i første rekke rask tilgang på nitrogen, mens resten av mineralnæringen frigjøres over tid gjennom videre mikrobielle prosesser.

Jeg må innrømme at jeg er en av de få hagefolkene som ikke har et klassisk bokashioppsett hjemme. Jeg ser ikke behovet for å kjøpe dyre plastbeholdere eller spesielle bakteriestrø når naturen allerede har et stort mangfold av mikroorganismer som utfører denne jobben.

Jeg bruker en enkel og rimelig løsning: en vanlig plastkasse fra Clas Ohlson, plenklipp og vann. Det finnes allerede mange mikroorganismer på gresset fra plenen som deltar aktivt i nedbrytningen av plantematerialet.

Akkurat nå trenger jeg organisk nitrogen i hagen, fordi jeg skal gjødsle løk, hvitløk og kålvekster. Disse plantene har et større behov for nitrogen i denne vekstfasen.

Fermenteringen starter vanligvis etter noen dager. Prosessen går raskere når temperaturen er litt høyere, fordi mikroorganismene arbeider mer aktivt.

Min brodilovka gjærer fint nå, og jeg kunne egentlig brukt den allerede. Likevel valgte jeg å stimulere prosessen litt ekstra. Jeg tilsatte litt gjær, blandet godt og lot blandingen stå et halvt døgn til.

Hvorfor bruke gjær?

Gjær er en levende mikroorganisme som kan bidra til økt biologisk aktivitet i blandingen. Den kan stimulere omsetningen av lett tilgjengelige organiske forbindelser og bidra til et mer aktivt mikroliv.

Gjær tilfører ikke nitrogen i seg selv, men kan påvirke miljøet for mikroorganismene som bryter ned plantematerialet. Effekten handler altså om biologi og kjemi i praksis – hvordan levende organismer samarbeider om å frigjøre næringsstoffer fra organiske rester.

Når gjæringen er ferdig, tar jeg én liter brodilovka og blander den ut med vann til totalt 10 liter. Da får jeg en flytende, hjemmelaget gjødsel laget av ressurser fra egen hage.

Små kretsløp i hagen kan gjøre en stor forskjell 🌱

– Hagebonden

Folkens, folk i Norge aner ikke hvor bra dyrevelferd er i Norge. Siden jeg var liten, har jeg vært ekstremt glad i dyr. ...
22/06/2026

Folkens, folk i Norge aner ikke hvor bra dyrevelferd er i Norge. Siden jeg var liten, har jeg vært ekstremt glad i dyr. Å ha en hund er svært viktig for meg. Mormor på landet hadde en katt. Søsteren hennes var bonde og hadde flere dyr, og når man har gård trenger man også katter – blant annet for å holde bestanden av mus og andre gnagere nede.

Min favorittfilm da jeg var barn het Belyj Bim, Tsjornoje Ukho (Hvit Bim, svart øre). Det var en sterk film om en jakthund (engelsk setter), og den gjorde stort inntrykk på meg.

I dag kom det en artikkel om Hvaldimir, hvithvalen som ble kjent i Norge. Allerede da han dukket opp, tenkte jeg: «Dette kan være en russisk militærhval.» Jeg visste selvfølgelig ikke dette, men mistanken kom fordi jeg visste at Russland har en lang historie med forskning på sjøpattedyr.

Jeg er ikke spesialist på sjøpattedyr, men jeg leste litt og la merke til at han lignet en hvithval fra områdene rundt Kamtjatka. Senere kom det flere opplysninger om at han kunne ha bakgrunn fra militær trening.

Historien om dyr brukt i militæret er dessverre ikke ny. Under andre verdenskrig brukte Sovjetunionen såkalte antitankhunder. Hundene ble trent til å løpe mot stridsvogner med eksplosiver festet på kroppen. Tanken var at de skulle gå under fiendtlige tanks og detonere ladningen der. Det er en brutal historie, og den viser hvor langt mennesker kan gå når de er i krig.

Samtidig har Russland også hatt en lang tradisjon for forskning på sjøpattedyr. Delfiner, og muligens også hvithvaler, har blitt trent til oppgaver som å finne objekter under vann, oppdage dykkere og beskytte militære områder. Jeg hørte om slik forskning allerede da jeg studerte.

Hvis Hvaldimir faktisk kom fra et slikt miljø, er historien hans enda tristere enn mange kanskje forstår. Han var tydeligvis en veldig sosial hvithval som søkte kontakt med mennesker. En så intelligent og sosial art kan ha store behov for kontakt og stimulering.

Det er vondt å tenke på at et dyr som kanskje var trent av mennesker, endte alene i havet og måtte søke trygghet hos mennesker han møtte:

Etter to års forskning er han sikker – Hvaldimir var militærhval. Nå skal historien hans fortelles på museum.

Adresse

Bergen

Benachrichtigungen

Lassen Sie sich von uns eine E-Mail senden und seien Sie der erste der Neuigkeiten und Aktionen von Hagebonden erfährt. Ihre E-Mail-Adresse wird nicht für andere Zwecke verwendet und Sie können sich jederzeit abmelden.

Verknüpfungen

Teilen