Hagebonden

Hagebonden Nettside om grønnsaksdyrking og selvforsyning Jeg heter Jana, og er Hagebonden. På det arealet dyrker jeg frukt, bær og grønnsaker.

Jeg har en femårig høyere utdannelse som bioøkolog, og lang arbeidserfaring som blant annet analytisk kjemiker. Denne FB siden er min privat blogg som skal handle om selvforsyning, og produksjon av sin egen mat, samt hvordan man kan unngå produkter med farlige E-stoffer som brukes i matproduksjon og kremer: kreftfremkallende, hormonforstyrrende, allergifremkallende, osv. Jeg betrakter meg som en u

rban bonde hvor jeg er begrenset til min hage på ca. 650m² sentralt i Bergen, hvor dyrkeareal ikke er mer enn 300m². Jeg er også selvforsynt med honning og hønseegg. Snart skal vi bygge et nytt vaktel-hus med semiautomatisert vakteldrift, og vinterhage i byen. Hvis kunnskapene og erfaringen jeg deler kan hjelpe andre å bli mer selvforsynt, blir vårt fotavtrykk på kloden litt mindre. Å være selvforsynt handler om å være mer miljøvennlig. Andre selvforsyningsprosjekter er: sanking av sopp, bær, urter, tang og tare, fisking i sjø og vann, dyrking av grønnsaker og urter inne for å være selvforsynt på vinteren. Jeg er oppvokst i tidligere Sovjet, og derfor er jeg en streng motstander av alle ideologier: sosialisme, kommunisme, islam, og nylig oppstått woke-ideologi. Hagebonden er en gratis blogg, og alle som ønsker kan lese mine faglige anbefalinger. Jeg liker faglige diskusjoner hvor fagfolk uttaler sine meninger som har sterk faglig base. Når jeg var 15 år, fortalte jeg min mor om en situasjon hvor noen mente hva jeg burde gjøre, noe jeg selv var uenig i. Svaret til min mor: «Jeg håper du gjør det du vil selv. Jeg har født deg for at du skal leve ditt eget liv, og ta dine egne valg, men ikke tilfredsstille andres forventninger.» Siden hun sa det er mitt motto: å leve mitt eget liv, helst uten ideologier, og etter at jeg er blitt bioøkolog så miljøvennlig og økologisk som mulig. Jeg er mor til en 6-årig gammel jente. Barn er det viktigste, og helligste vi har. Vil noen indoktrinere våre barn med sine ideologier, kjemper jeg med nebb og klør. Jeg flyr alltid, og som regel med vinger, men prøver noen å tulle, blir vingene fort erstattet med sopelime.

I dag var det sommer i Bergen, og jeg satte poteter igjen. Selv om alle potetene var satt tidligere, måtte jeg sette de ...
06/06/2026

I dag var det sommer i Bergen, og jeg satte poteter igjen. Selv om alle potetene var satt tidligere, måtte jeg sette de siste potetene i dag. Det var miniknoller av Sarpo Mira, som jeg selvfølgelig måtte mørkegro før de skulle settes. Jeg fikk dem for en stund siden, men mørkegroing tar tid.

Jeg satte både Colomba og Knallfiffi tidligere. Colomba er faktisk ganske stor nå. Jeg mørkegroer jo alle poteter uansett. Siden jeg bestilte fire pakker med miniknoller i år, skal jeg teste hvor mye settepoteter man får hvis man mørkegroer miniknoller. Vi får se. Det blir spennende å se hvor mange setteknoller jeg får.

Sarpo Mira er egentlig en av mine favorittsorter fordi den er så robust mot tørråte. Jeg ga opp alle mine gamle favoritter som Mandel og Pimpernell. Tørråte kommer som regel i Bergen i august. Jeg har utviklet min egen potetmetode i Bergen: Colomba, som er svært tidlig og tas opp lenge før tørråten kommer, og veldig robuste sorter som Sarpo Mira og Knallfiffi.

Det blir altså spennende å se hvor mange setteknoller vi får ved å bruke mørkegroing :) Jeg er spent.

I dag, etter at en ortopedisk kirurg fjernet stingene etter operasjonen på onsdag og sa at jeg kunne begynne å bruke foten min igjen, måtte jeg bare prøve. Jeg måtte selvfølgelig se om det fungerte. Joda, jeg klarte til og med å spa jord selv. Det betyr tydeligvis at foten ble ganske bra etter operasjonen.

Jeg trodde at mannen min og en venninne skulle sette poteter i år, og at jeg bare skulle se på fra vinduet og kommandere via telefon. Jeg klarte likevel ikke å la være å delta. Jeg gjorde ganske mye selv. Mannen min spadde på garasjetaket, mens jeg og venninnen min satte poteter etterpå.

Endelig klarte jeg det helt alene i dag. Sarpo Mira satte jeg uten noen hjelp.

Altså blir det nok poteter i Bergen igjen i år … som vanlig egentlig ;) Jeppi!!!

Folkens, i dag følte jeg at jeg bare måtte gi en liten lyd, slik at dere ikke tror at det har skjedd noe med Hagebonden....
06/06/2026

Folkens, i dag følte jeg at jeg bare måtte gi en liten lyd, slik at dere ikke tror at det har skjedd noe med Hagebonden. Det er så mange prosjekter på gang nå, selv i det dårlige været vi har hatt i Verdens vakreste by Bergen. I dag er det endelig litt sommer, og i morgen er det meldt enda bedre vær. Men vi får en kort sommer ifølge Yr, ettersom det blir drittvær neste uke igjen.

Vi skal jobbe hele helgen i hagen. Jeg blir litt slem, og skal kommandere arbeidskraften min, ettersom det er han som skal klippe plen og hekk, mens jeg skal passe på å peke hvis han gjør feil. Jeg er svært kritisk, og kaller en spade for en spade. Er man idiot, klarer jeg ikke å holde kjeft. Gjør jeg selv noen feil, sier jeg det helt åpent: «Jeg er en idiot» eller «Jeg er et fjols».

Nå er det mange prosjekter i gang, og i tillegg til mine mange andre prosjekter har jeg startet med et nytt sopprosjekt. Jeg har sagt offentlig tidligere at jeg er dårlig på sopp, og jeg klarte faktisk å drepe alle soppene mine før. Jeg glemmer å gi dem vann minst to ganger om dagen. Egentlig kan man jo sette en alarm på telefonen og spraye soppene bare to–tre ganger om dagen. Men her er det mange prosjekter, og hvis jeg er litt for opptatt til å gjøre det med en gang alarmen går, slår jeg den av og glemmer det for godt.

For en uke siden var jeg på Bondens marked i Bergen for å kjøpe kvark, kefir og kefita, som er en fetaost laget av geitemelk. Datteren min sier at kefiren fra Veronica Lygre Livsgard er verdens beste, og kefita elsker hun å få i matpakken. Anbefales på det sterkeste, faktisk. Den er virkelig mye bedre enn fetaost fra butikken.

Så gikk jeg rundt og så på hva de andre bøndene hadde. Jeg vet at jeg og soppdyrking er en håpløs kombinasjon, men datteren min så nye sopper som Hella Sopperi hadde begynt å produsere. Jeg hadde god erfaring både med rosa og gråblå østerssopp. Nå hadde de gule! Gult er favorittfargen til datteren min. Hun begynte å mase med en gang:

«Mamma, kan vi kjøpe det? Vær så snill ...»

Folkens, jeg sier lett «nei» til datteren min hvis det ikke passer eller vi ikke har penger. Men når man går på Bondens marked i Bergen, har man alltid penger på kortet.

Tidligere laget Hella Sopperi store poser med sopp. Nå har de begynt å lage mindre utgaver. Det er faktisk mye bedre for små familier eller studenter. Jeg så en video av min favoritt-hageblogger der han viser hvor lett det faktisk er å produsere sopp i glass. Jeg har lyst til å vise den videoen til Hella Sopperi, slik at de kanskje kan vurdere å lage slike opplegg.

Selvforsyning med sopp er mulig hvis man ikke er en slik idiot som jeg er, som glemmer å gi soppene nok vann hver dag. Nå prøver jeg faktisk å utvikle min egen metode for å vanne soppene. Tidligere brukte jeg en sprayflaske for å spraye dem. Jeg aner ikke om den nye metoden fungerer, eller om jeg fortsatt er en idiot. Jeg prøver.

Å spraye vann på sopp er litt tidkrevende. For noen dager siden fylte jeg en 12-liters kasserolle med vann og satte den i kjelleren der soppene står nå. Jeg bare dypper posene med sopp i kasserollen to–tre ganger om dagen. Og de vokser veldig godt!

Jeg skulle egentlig henge posene på kroker i taket i kjelleren, slik jeg gjorde tidligere. Vi får se om de vanlige potteholderne vil fungere, eller om jeg må henge dem opp. Hvis de fungerer, blir det mye enklere for meg.

Jeg synes at fargen på disse soppene er kjempespennende. De er vakre, rett og slett. Den gråblå varianten kommer i gang litt senere, tror jeg, men mycelet har utviklet seg veldig fint i posen, og snart kommer de også.

Faktisk så jeg på Bondens marked i Bergen at Hella Sopperi hadde små plugger med mycel til shiitake. Dette har jeg lyst til å prøve igjen. Mannen min ville produsere shiitake i hagen tidligere, og kjøpte bjørkestubber hos en bonde. Han tørket dem, men det var jeg som måtte bore hull i stubbene og sette inn pluggene. Det var spennende, og vi fikk sopp på stubben som sto trygt i carporten.

Så flyttet mannen min stubben og satte den på plenen. Sopp-antagonister tok over hele stubben veldig fort. Hvis vi skal prøve shiitake igjen i år, skal jeg passe godt på at stubbene ikke flyttes ut på plenen!

Følg med.

Folkens, jeg elsker mynte! Jeg bruker den både i te, desserter og drinker. Jeg synes mynte gjør smaken mye mer spennende...
01/06/2026

Folkens, jeg elsker mynte! Jeg bruker den både i te, desserter og drinker. Jeg synes mynte gjør smaken mye mer spennende. Mine favoritter er nok sjokolademynte og eplemynte.

Jeg har ganske mye sjokolademynte i et stort bed, men har også laget mange avleggere dersom noen skulle være interessert. En annen favoritt er mandarinmynte. I år fant jeg faktisk noe helt nytt: appelsinmynte!

Datteren min deltok på Shobu Ippon Cup, siden hun trener karate. Stevnet ble arrangert i Laksevåg idrettshall. Jeg har ganske selektiv hukommelse – jeg glemmer aldri hvor hagesentre ligger. Jeg husket at Plantasjen lå på Gravdal på Laksevåg for mange år siden, og ville bare stikke innom. Joda, det ligger fortsatt et hagesenter der, men det er ikke lenger Plantasjen. Nå er det Hageland.

Jeg elsker alle hagesentre, og finner alltid noe jeg bare må kjøpe. Selvsagt kom jeg hjem med flere planter. Blant dem var en mynte jeg ikke har fra før – appelsinmynte – og en spennende bringebærsort som heter Veten.

Jeg tror de fleste Hageland-butikkene har ganske likt sortiment, men jeg pratet med de ansatte og spurte hvor de kjøper staudene sine. De får faktisk noen planter fra Askøy. Jeg husker ikke navnet på produsenten, men hvis jeg ikke tar feil, ligger det en flott staudeprodusent på Abbedissen. Det er lenge siden jeg var der.

Hageland på Gravdal prøver altså å finne lokale planteleverandører, og det synes jeg er veldig positivt.

Hvis du er like glad i mynte som meg, men ikke har appelsinmynte, kan det være verdt å ta en titt hos Hageland. I Bergen fant jeg den på Gravdal.

Jeg googlet også sortsnavnet Veten, og den virker spennende siden den er utviklet spesielt for syltetøy, saft og vin. Jeg kjøpte et par planter fordi det så ut som om de snart skal blomstre, og jeg elsker bringebærsaft. Vanlige ville bringebær sanker jeg også mye av, men det blir kjekt å ha en sort som passer ekstra godt til sommerdrinker.

I kombinasjon med sjokolademynte kan dette bli riktig så gode drinker!

På bildet til høyre ser dere blader av sjokolademynte og avleggere jeg tok i dag. Til venstre er appelsinmynte, som jeg er veldig spent på å prøve.

I år var våren litt spesiell i Bergen. Jeg synes den var kald, men nå har det blitt litt varmere, og syrinene begynner å...
30/05/2026

I år var våren litt spesiell i Bergen. Jeg synes den var kald, men nå har det blitt litt varmere, og syrinene begynner å blomstre i verdens vakreste by – Bergen.

På torsdag fikk jeg en syrinbukett av en venninne. Jeg elsker syriner. Da vi fikk syrinene, spurte datteren min med en gang: «Skal vi lage syrinvann?» Hun elsker det.

Visste du at den herlige syrinduften også gir en deilig smak til vannet ditt? Prøv å lage syrinvann hvis du har syriner i hagen!

For flere år siden laget jeg en oppskrift på syrinvann. Bruk den. Det er en ekte luksusdrikk. Slik synes jeg en livseliksir bør smake: https://www.hagebonden.no/2022/06/08/velduftende-luksurios-drink/

Jordskokk “Trønder” – glatte, lettskrelte knoller fra hagen i BergenI dag tok jeg opp jordskokk i hagen som var overskud...
28/05/2026

Jordskokk “Trønder” – glatte, lettskrelte knoller fra hagen i Bergen

I dag tok jeg opp jordskokk i hagen som var overskudd i et område jeg nå skal bruke til poteter. Jeg dyrker i Bergen (området mellom Ulriken og Fløyen), og dette er jordskokk fra egen hage.

Hagebonden er egentlig en dårlig selger. Jeg har vært vant til å gi bort planter og stiklinger gratis tidligere. Nå prøver jeg å selge litt, fordi jeg vet at mange faktisk er interessert i plantene jeg har i hagen.

Dette er en type jordskokk jeg fikk fra en dame fra Oslo. Hun hadde fått den fra Trøndelag og kalte den derfor «Trønder». Jeg kjenner ikke det egentlige sortsnavnet, men dette er den beste matjordskokken jeg selv har dyrket over tid.

Egenskaper:

Denne typen danner lange, glatte knoller som er langt enklere å skrelle enn knudrete jordskokk. Formen minner om lyse gulrøtter.

Jeg har dyrket flere sorter tidligere, men dette er den eneste som har overlevd stabilt og godt i hagen over flere år.

Dyrking og bruk i hagen:

Jordskokken blir høy og fungerer svært godt som levegg mot naboer. Den har tidligere stått sammen med gulrøtter, kål og løk i samme område.

Den kan også brukes som klatrestativ for erter og bønner, der en smal rad gir både støtte og skjerming.

Den blomstrer sent i sesongen (september–oktober i Bergen). Tips: dette gjør den spesielt interessant for birøktere og i mindre andelslandbruk, siden den gir sen blomstring når mye annet i hagen er ferdig.

Jord og stell

Krever lite gjødsel og klarer seg godt både med og uten tilførsel av næring. Stabil avling uten spesielt stell.

Bruk på kjøkkenet:

Jeg bruker ikke mye jordskokk i matlaging. Poteter er hovedveksten i hagen vår. Jordskokk fungerer likevel godt til fermentering på høsten, spesielt når knollene er glatte og lette å bearbeide.

Derfor har vi nå valgt å redusere jordskokkarealet for å gi mer plass til poteter.

Vi har tatt opp overskudd av jordskokk i dag fordi jeg nå gjør om deler av bedet til poteter. Derfor er det tilgjengelige knoller.

Pris og marked:

Plantasjen selger 6 jordskokk for 91 kr, og noen hagebloggere selger 3 knoller for 250 kr. Folkens, dette er etter mitt syn helt unødvendig høyt. Jordskokk er i praksis spiselig ugress som bør deles gratis mellom naboer, ikke selges som luksusprodukt.

Jeg tar derfor en enkel tilnærming:
10 kr per knoll, eller avtale ved større mengder.

Praktisk
Hentes i Bergen (mellom Ulriken og Fløyen)
Jeg kan ta opp mer ved behov
Mengde avtales etter ønske

Ta gjerne kontakt hvis noen er interessert.

I går la en av følgerne mine igjen en kommentar under oppskriften på rugbrød og spurte om jeg hadde en oppskrift på bokh...
25/05/2026

I går la en av følgerne mine igjen en kommentar under oppskriften på rugbrød og spurte om jeg hadde en oppskrift på bokhvetebrød.

Da kom jeg plutselig på at jeg faktisk laget bokhvetebrød mange ganger for rundt ni år siden, da jeg var gravid, svært opptatt av sunn mat og prøvde å unngå å legge på meg unødvendige kilo. Det rareste var at jeg husket hvordan jeg laget det helt uten å se oppskriften!

I dag laget jeg brødet på nytt, med noen små endringer – blant annet uten karve, som jeg brukte for ni år siden. Jeg tok bilder, smakte selv og lot mannen min og datteren min teste det. Datteren min, som elsker bokhvete, skjønte umiddelbart hva det var laget av.

Jeg ga henne en liten bit og spurte:
«Klarer du å gjette hva det er laget av?»

Hun smakte og svarte med én gang:
«Bokhvete.»

Så sa hun:
«Det smaker veldig godt. Men det smaker ikke som vanlig brød i det hele tatt. Kan du lage det oftere?»

Hele kvelden brukte jeg på å finne frem og korrigere den gamle oppskriften.

Dette er ikke et vanlig brød, men et rustikt frø- og nøttebrød med bokhvete. Jeg tror det passer ekstra godt til stekeost, tapas og småretter. Til og med sardiner i olje fungerte overraskende godt til – det testet jeg faktisk selv til kveldsmat før jeg begynte å skrive ned oppskriften.

Prøv oppskriften hvis du vil lage noe litt annerledes:

Et saftig, nøtteaktig og glutenfritt brød med rustikk smak, sprø skorpe og god tekstur. Perfekt til frokost, supper eller ristet med smør og ost.

Folkens, da jeg flyttet til Norge, fikk jeg litt sjokk over hvor mye brød folk spiser i verdens rikeste land. Jeg spiser...
24/05/2026

Folkens, da jeg flyttet til Norge, fikk jeg litt sjokk over hvor mye brød folk spiser i verdens rikeste land. Jeg spiser selv ganske lite brød fordi jeg ikke er vokst opp med det på samme måte. Jeg elsker lyst surdeigsbrød, men favoritten min er fortsatt russisk rugbrød – slik jeg spiste det da jeg bodde i Russland.

Mamma kjøpte nesten bare rugbrød fordi det ble regnet som sunnere. Mormor kjøpte av og til lyst brød, men mamma gjorde det aldri til hverdags. Lyst brød og smør kjøpte hun til nyttårsaften, ettersom det ikke går an å spise rødkaviar uten smør og skikkelig godt lyst brød som fransk baguette eller annet veldig lyst brød. Hvis hun fikk laks (vill laks), saltet hun det selv. Da ble det også lyst brød og smør på brødskiver.

Jeg tror ingen russere kan feire nyttår uten champagne eller musserende vin og brødskive med kaviar. Denne tradisjonen er veldig sterk. Jeg må ha det når noe viktig skal feires: nyttår, bursdag og 17. mai er viktige dager for meg. Bobler kan være alkoholfrie. Jeg bryr meg ikke om det er ekte champagne eller alkoholfri – så lenge flasken lager champagne-lyd, er det riktig og viktig.

Mormoren min bakte også rugbrød på surdeig selv. Det var – og er fortsatt – verdens beste brød for meg. Surdeigsbrød tar tid å lage, så i dag laget jeg en enklere variant: rugbrød i Borodinskij-stil med gjær i stedet for surdeig. Oppskriften fant jeg nylig på en russisk nettside. Jeg fulgte den ganske nøye, men brukte granskuddsirup i stedet for mørk sirup – rett og slett fordi jeg hadde det i skapet. Det ble faktisk veldig godt.

Min stefarfar kommenterte alltid under middagen når jeg kom til dem i sommerferien. Jeg sa: «Så godt brød dere har.» Stefarfar svarte: «Spis så mye du klarer. Du er så liten og tynn. Russere kan ikke lage brød. Det kan vi som bor på grensen til Ukraina. For å bli garna divchina (søt jente) må du spise.»

Han hadde et ukrainsk etternavn og mange slektninger i Ukraina. Han pleide å si: «Katsapy kan ikke lage brød. Vi som bor nær grensen til Ukraina kan det. Vi har ordentlig godt brød.» Likevel var han veldig glad i både meg og mamma, selv om vi ifølge ham var «katsapy». Han kalte meg «katsapka», og jeg kalte ham «hohol». Det var sagt med varme og humor i familien.

Både han og farmor døde mens jeg bodde i Russland. Hadde de visst at jeg tok en mastergrad i tulipandyrking helt nord i Russland, i Murmansk, tror jeg de hadde vært veldig stolte. Takket være ham og farmor kan jeg ganske mye om tulipaner. De var store tulipanprodusenter i Sovjetunionen, nær grensen til Ukraina. Når jeg går ut i hagen og ser tulipanene blomstre, eller ferskenblomstringen i april, tenker jeg ofte på dem. De hadde tulipaner, fersken, aprikoser og masse druer i hagen.

Jeg kalte dem Ded Valya og Baba Lena. «Ded Valya» betyr bestefar Valentin, og «Baba Lena» betyr bestemor Elena. I russiske familier forkorter man ofte navn og bruker slike varme kjælenavn når man snakker med og om besteforeldre.

Borodinskij-inspirert rugbrød 🌾

Et mørkt, saftig og aromatisk rugbrød med varme kryddertoner og et hint av skog.

Ingredienser

800 g rugmel (mest sammalt + litt siktet finmalt)
100 g hvetemel
14 g fersk gjær
ca. 650 ml vann
60 g honning
2 ss granskuddsirup (brukte dette tilfeldig, selv om originalen hadde mørk sirup – jeg hadde det bare i skapet)
3 ts salt
3 ss olje
3 ss malt koriander (viktig for smaken)
40 ml eplesidereddik (6 %)

Fremgangsmåte

Bland væsken: vann, honning, granskuddsirup, salt og eddik.

Lag deigen: tilsett gjær, rugmel, hvetemel, koriander og olje.

Elt i 6–8 minutter. Deigen skal være ganske klissete og tung – det er helt normalt for rugbrød.

Første heving: dekk til og la heve i omtrent 1 time.

I former: fordel deigen i 2 brødformer. Glatt toppen med våt hånd eller slikkepott.

Andre heving: la brødene heve til de har løftet seg tydelig, omtrent 60–90 minutter.

Steking:
220 °C i 15 minutter
200 °C i 40–50 minutter

Viktig hvile: la brødet hvile minst 8 timer før du skjærer i det. Rugbrød blir mye bedre når det får sette seg ordentlig.

Granskuddsirup ga faktisk veldig god smak i brødet — litt mørkere, aromatisk og nesten skogaktig. Det passet overraskende godt sammen med koriander og rug.

Prøv gjerne å lage rugbrød hvis du vil spise litt sunnere og er opptatt av bærekraft og selvforsyning. Norge produserer både rug, havre og bygg, og det er smart å bruke det vi har her i landet i stedet for å basere seg på bare hvete.

Folkens – rabarbrasyltetøy og litt rømme er egentlig alt man trenger til pinsevafler til frokost.Jeg var helt tom for sy...
24/05/2026

Folkens – rabarbrasyltetøy og litt rømme er egentlig alt man trenger til pinsevafler til frokost.

Jeg var helt tom for syltetøy, men laget heldigvis nytt for noen dager siden. Har man rabarbra i hagen, kan man faktisk lage ferskt syltetøy lenge før sommerbærene er klare.

Denne gangen brukte jeg rabarbra sammen med frosne bær jeg hadde igjen i fryseboksen. Det ble skikkelig godt.

Prøv gjerne hvis du har litt rabarbra i hagen og litt bær liggende i fryseren.

Rabarbrasyltetøy med bringebær eller blåbær
Ingredienser
1 kg rabarbra
1 kg bringebær eller blåbær
700 g sukker

Kvelden før:

Skyll rabarbraen og kutt den i små biter.
Bland rabarbra og sukker.
Sett det kjølig over natten.
Ta bærene ut av fryseren og la dem tine sakte over natten på et kjølig sted.

I løpet av natten trekker sukkeret saft ut av rabarbraen.

Neste dag

Bland bærene sammen med rabarbraen.
Varm opp på middels varme til det begynner å småkoke.
Ta av skummet som danner seg under kokingen.
Kok syltetøyet rolig til ønsket konsistens.

Husk å røre syltetøyet jevnlig med tresleiv eller slikkepott slik at det ikke brenner seg i bunnen.

Hell syltetøyet varmt på rene glass og sett på lokk med én gang.

Ferske bær kan brukes om sommeren, mens frosne bær passer fint resten av året.

Et lite praktisk tips fra Hagebonden:

Hvis du bruker vaniljestang, ikke kast selve stangen etter at du har tatt ut vaniljefrø til desserter. Tørk stangen godt og knus den sammen med sukker i en elektrisk kaffekvern. Da får du hjemmelaget vaniljemelis som kan brukes i syltetøy eller desserter.

Vaniljemelis gjør rabarbrasyltetøy med bær ekstra spennende og gir en rund og god smak.

En liten oppdatering fra Hagebonden. Alle vet at Hagebonden kaller en spade for en spade. Jeg var dum nok til å takke ja...
23/05/2026

En liten oppdatering fra Hagebonden. Alle vet at Hagebonden kaller en spade for en spade. Jeg var dum nok til å takke ja til en fotoperasjon i begynnelsen av dyrkesesongen. Under operasjonen fikk jeg gule stafylokokker. Ikke alle sykehus i Norge har tydeligvis gode rutiner når det gjelder smitte. Etter 1,5 måned begynte jeg endelig å bli bedre, etter at jeg måtte på legevakten og ble operert på Haukeland sykehus, samt fikk en tøff antibiotikakur. Haukeland sykehus løste problemene mine.

Jeg klarer ikke å jobbe så mye som jeg ønsker, men tar små daglige turer i hagen. Heldigvis får jeg mye hjelp av en venninne som gjør det meste av arbeidet. Det var hun som satte poteter for en stund siden. De vokser som bare det.

På fredag plantet jeg ut agurker. Selv om det kan være litt kjølig om natten, tok jeg sjansen, ettersom venninnen min hentet store glass fra uteboden som ble satt over agurkene slik at de ikke blir spist av snegler, og fungerer som små minidrivhus.

Denne våren er veldig rar, synes jeg. De sier at det er global oppvarming på jorden – er Bergen et unntak? Jeg synes mai i år har vært svært kald. Jeg etterlyser faktisk global oppvarming. Har noen sett den i Bergen? Jeg har ikke merket noe mellom Ulriken og Fløyen.

Selv om potetene spirer godt, og agurkene lever, er det fortsatt tidlig. Vi får se om det blir noen agurker fra plantene jeg våget å sette ut litt tidlig.

Nå ser det ut til at høstesesongen begynte 19.05.2026, for i dag høstet jeg årets første squash i drivhuset. Det ble gry...
19/05/2026

Nå ser det ut til at høstesesongen begynte 19.05.2026, for i dag høstet jeg årets første squash i drivhuset. Det ble gryterett med squash til middag i dag. I morgen skal jeg steke squash på den måten jeg liker aller best. Squash er veldig godt, synes jeg. Jeg elsker squash og er glad for at høstesesongen startet tidlig i år.

Adresse

Bergen

Benachrichtigungen

Lassen Sie sich von uns eine E-Mail senden und seien Sie der erste der Neuigkeiten und Aktionen von Hagebonden erfährt. Ihre E-Mail-Adresse wird nicht für andere Zwecke verwendet und Sie können sich jederzeit abmelden.

Teilen