01/02/2026
Jeg kom over en YouTube-video fra Lofoten en kveld jeg egentlig ikke lette etter noe spesielt. Dronebildene gled stille over fjell og hav, slik bare slike filmer kan gjøre. Naturen var storslått, selvsagt, men det var lyset som fikk meg til å bli sittende. Solen som traff fjellkammene skrått, la et varmt skjær langs toppene – som om fjellet et øyeblikk ble lettere enn det egentlig er.
Det er noe med slikt lys. Det varer aldri lenge, og kanskje er det nettopp derfor det setter seg. Jeg fikk lyst til å holde fast i det, gjøre det litt mer varig enn et øyeblikk på en skjerm. Jeg malte ikke et bestemt sted, men en følelse av å stå og se – av tyngden i fjellet, bevegelsen i havet og det stille møtet mellom dem.
Lyset på kanten ble resultatet. Et bilde av kontraster, men også av ro. Av det som står fast, og det som alltid er i bevegelse. Og av lyset som bare låner oss oppmerksomheten sin, før det går videre.
https://hareideart.com/products/lyset-pa-kanten
