08/06/2024
ROSENROT
Rhodiola rosea 🌱🌼
Har ferdiglaget tinktur av rosenrot som er fylt på flasker med dråpeteller. Fargen er nydelig rød og Rosenrot hevdes å ha såkalt adaptogen virkning, det vil si at den hjelper kroppen til å takle påkjenninger i form av fysisk og psykisk stress. Planteekstraktet tillegges også en rekke andre gode egenskaper som bedring av hukommelse og antidepressiv effekt. Planten skal normalisere blodtrykk, blodsukkernivå og kolesterolnivåer, og inneholde antioksidanter som kan virke kreftforebyggende. I tillegg skal rosenrot bedre seksualfunksjonen.
Den tykke jordstengelen (rotstokken) har flere virkeområder. Som navnet forteller, er det en roselignende duft fra den friske eller halvtørre jordstengelen når den knekkes. Blad og overjordiske stengler har også blitt brukt, både som mat og medisin.
INNHOLDSSTOFFER
Rosenrot er angitt å inneholde seks grupper med bioaktive forbindelser som anses som viktige for urtens medisinske virkning:
- Fenylpropanoider (rosaviner): rosavin, rosin og rosarin
- Derivater av fenyletanol: salidrosid (rhodiolosid) og tyrosol
- Flavonoider: rhodiolin, rodionin, rodiosin, acetylrodalgin og tricin
- Monoterpener: rosiridol og rosaridin
- Triterpener: daucosterol og beta-sitosterol
- Fenolsyrer: chlorogensyre, hydroksycinnaminsyre og gallinsyre
I tillegg til disse stoffene finnes det en rekke andre innholdsstoffer, som karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Jordstengelen av rosenrot inneholder ellers organiske syrer, som oksalsyre, sitronsyre, ravsyre, garvesyre og eplesyre. At rosenrot inneholder ganske mye garvestoff, er lett å kjenne ved at man får en snerpende følelse hvis man tygger på en bit av jordstengelen.
De forbindelsene i rosenrot som etter all sannsynlighet er viktigst, er fenylpropanoidene, som går under fellesbetegnelsen rosaviner. De tre aktuelle stoffene rosavin, rosin og rosarin finnes bare i Rhodiola rosea, og ikke i noen av de andre Rhodiola-artene. Også innholdet av tyrosol og salidrosid anses som viktig for plantens generelt positive virkning. Det finnes flere flavonoider i rosenrot enn de som er opplistet, om lag 20 forskjellige er kartlagt så langt. Flavonoidenes funksjon er å beskytte plantevev mot skadelig UV-stråling, virke som antioksidanter, enzymhemmere og pigment for filtrering av sollyset. Terapeutisk påvirker flavonoidene hjertet og sirkulasjonssystemet, og styrker kapillærårene. De blir ofte omtalt som "biologiske stressdempere" siden de kan bidra til å beskytte mot stress fra miljøet, og er også kjent for å ha en samvirkning med vitamin C. Sitosterol tilhører plantesterolene (triterpener), som er viktige stoffer i cellemembranene. Tyrosol kan ha en mulig kreftforebyggende virkning. Den parfymeaktige duften av rose fra roten, kommer fra en eterisk olje som er sammensatt av en rekke enkeltkomponenter (oftest monoterpener). Det er størst konsentrasjon av myrtenol, benzylalkohol, cinnamylalkohol, cinnamaldehyd og n-octanol. Sammensetningen av enkeltstoffene i den eteriske oljen, både med tanke på type og mengde, vil trolig variere i rosenrot fra ulike voksesteder.
Her kan man lese mer om Rosenrot: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rhod_ros.htm
Les dette før man kjøper et Rosenrot-produkt: https://www.rolv.no/urtemedisin/diverse/rosenrotinfo.htm
Nyere forskning:
https://www.forskning.no/planteverden/rosenrot-kan-virke-mot-stress-og-norske-planter-har-mye-av-de-riktige-stoffene-ifolge-studie/1740507
