28/05/2025
Månedens personlige avsporing fra det jeg driver med i dag, som du kanskje ikke visste om meg:
Mellom 2010 og 2018 jobbet jeg som fotograf under det mildt sagt anonyme navnet ISOkiller.
Jeg tok nesten utelukkende bilder i sort-hvitt og forsøkte å holde stilen ekte og tidløs – inspirert av den gode gamle filmrull-tiden. Til tross for at kameraet var digitalt, så gikk jeg rundt med LUX-meter, fargefilter og tilt-shift objektiv, fordi… ja, hvorfor gjøre det enkelt?
Mentaliteten var at fotografering skal bety noe, man skal føle noe og jeg vil jobbe for å få frem den følelsen. Ikke bare knipse et bilde, dra det inn i Photoshop og rette på alle feilene der!
Noen ganger ruslet jeg rundt med et Nikon rund den ene skuldra og et Mamiya RB67 (Altså et gammel mellomformat med 6x6 cm filmruller 😍 fra 70-tallet) i sekken. Jeg fotograferte både i Bryllup, sessions ute i det fri, sessions i gamle sjarmerende plasser, naturbilder, studiofotografering, modellfotografering, konserter og gatefoto.
Jeg rakk å holde både kurs og foredrag om lyssetting og komposisjon, starte en fotoklubb, og jobbe som assisterende lærer på Skjeberg folkehøyskole (i Særp-ish). Det var en lidenskap som var altoppslukende, helt til jeg møtte veggen og solgte absolutt alt av utstyr.
Etter det startet jeg med musikk.
Så design.
Så produktdesign.
Så skulle jeg bli bilmekaniker.
Så fotograf igjen.
Så foredragsholder innen mobbing.
Så tømrer.
Men endte opp på Byggmakker.
(Man kan si at det allerede da begynte å lukte 4 bokstaver av karriereveien min.)
Fotokarrieren er for lengst lagt på hylla, men det hender jeg titter tilbake og tenker at “jaja, han kunne å se lys i mørket.”
Jeg legger ved et knippe bilder fra den tida – håper du synes de er verdt en titt!
– Lars Morten
